søndag 27. september 2009

Geronimo

Er du ikke blant de innvidde, og lurer på hvorfor undertegnede har et så merkelig mellomnavn, så kommer forklaringen her:

Geronimo – bare navnet var nok til å spre frykt i hele sørvest-USA. ”Mennesketigeren” som han også ble kalt, var den siste indianerhøvding som overgav seg. Hans mot, kampglød og utholdenhet har få sidestykker i historien.

Geronimo ble født rundt 1829 i dagens New Mexico (den gang indianerland/en del av Mexico). Etter at mora, kona og tre barn ble massakrert av meksikanerne, ble han mannen med steinansiktet og ledet apache-indianerne på krigsstien i en årrekke.

Apachene var fryktede geriljakrigere, og beveget seg med vindens hastighet over fjellene og gjennom halvørkenen i hjemlandet sitt – som var omtrent like stort som Sør-Norge. En apachekriger kunne løpe 120 km om dagen, legge seg i bakhold ved å grave seg ned i ørkensanden og om nødvendig leve på kaktus og kaniner i ukevis.

Mannen som amerikanske fallskjermjegere påkalte da de hoppet ned bak fiendens linjer under Vietnamkrigen, hadde til slutt ikke mer enn 35 krigere ved sin side. På leting etter dem var hele 8000 soldater i tillegg til 500 indianerspeidere. I månedsvis var Geronimos apacher som sunket i jorden – med unntak av uventede angrep på hestetransporter og nybyggergårder. Å stanse Geronimo utviklet seg til et spørsmål om den unge nasjonens ære og evne til å sikkerhet innenfor egne grenser.



Da Geronimo omsider la ned våpnene sine i september 1886, gikk det et lettelsens sukk fra vestkysten til østkysten. Og merk: Geronimo ble aldri fanget. Han overgav seg til slutt – frivillig.

Og slik sett ligner han på min aller største helt. Han levde for litt lengre siden - og det korte livet Hans på jorda var så definerende for verdens ve og vel at vår tidsregning tar utgangspunkt i Ham.

2 kommentarer: