Byens lunge

De to siste årene har jeg bodd som nærmeste nabo til Frognerparken i Oslo. Nærheten til grønt gress, fargerike høstblader og snødekte sletter var redningen for en indianer i Tigerstaden. Uten parken ville det vørt reelle muligheter for en sjelelig urban undergang.

Nå har de urbane omstendighetene eskalert med røfflig 8000 prosent i forhold til Oslo. NYC er et hjem for ca 20 000 000 mennesker. Da snakker vi mange bygninger. Desto viktigere med en naturlig pusterom.

Så takk Gud for Central Park! Har de siste dagene slikket sol der, mens jeg har pløyd meg gjennom pensum – og noen kapitler i Godboka. Parken er rett og slett nydelig. Krydret med lange sletter, hestetaxier, fotballbaner, baseballbaner, lekeplasser og noen innsjøer (!) gir den folket her akkurat det de trenger for å ikke bli like grå i maska som byggene rundt dem. Forleden dag var jeg innom rollorbladeshjørnet, hvor en sort gjeng sang av hjertens lyst, mens andre danset på rollorblades. Mer liv enn jeg noen gang har opplevd i Frognerparken!

Chill out!

Baseball, seff!

Grønn lunge

Ja, han har tre flasker på hodet mens han blader!