Imponerende naturkrefter i sving!
Jeg bestemte meg omsider for å dra hjem i begravelsen til Endre og Birgitte. Er glad jeg gjorde det. Var usigelig vondt-godt å gråte med andre som stod dem nær. Ekstra sært var det å observere at vi var mange av de samme folka fra bryllupet for to år siden som var samlet igjen. Pluss en hel del andre. Full kirke og to hvite kister framme ved alteret. Familiene på hver sin side. Nesten som i bryllupet. Men nå var begge døde. Vi mintes deres liv og jeg ble på ny imponert over hvordan Endre og Birgitte levde for andre, for hverandre og for Jesus. Jeg gleder meg til å se dem igjen!
Farvel, venner!
Returen til NY gikk ikke helt som planlagt. Islands økonomi hadde visstnok som sitt siste ønske at asken dens skulle spres utover Europa, og dermed gikk det ingen fly fra Norge. Eller fra resten av kontinentet for den saks skyld. At ingen kunne si hvor lenge stillstanden skulle vedvare gjorde meg småbekymret. Hadde nemlig en masteroppgave å gjøre ferdig! Fant en Amerika-båt fra England, men der stod allerede tusen mennesker på venteliste. Vurderte å fly andre veien – over Russland og Alaska, men det ville blitt rimelig dyrt. Omsider satte jeg meg på toget fra Stavanger til Oslo (ja, jeg snek meg innom Tigerstaden noen timer, og hvis du ikke fikk se meg var du rett og slett ikke blant de utvalgte få) og fløy omsider ut fra OSL, 3 dager forsinket.
Ikke ofte du ser denne meldingen på OSL!
Og hvor gikk ferden? Tilbake til indianerland over Island! Jada, fra vinduet mitt fikk jeg se vulkanen som hadde laget så mye ugagn, og islendingen ved min side gav meg en ”tour” av sagaøya mens vi suste over. Dessverre kan jeg ikke skilte med så dramatiske bilder av Ejyafjellajøkull som de store nyhetsbyråene, men jeg deler gjerne det jeg så:
Vulkanen slik jeg så den!
Ekstra kult var det å rekke ut av flyplassen og sette mine føtter på islandsk jord. Første gang på sagaøya! Land nummer 40. Check! Alle mennesker som påkaller seg å være velutdannede bør ha vært i minst like mange land som antall år de har levd. Nå har jeg litt å gå på :)
Ikke mange timene på Island,
men så lenge jeg var utenfor passkontrollen,
altså på nasjonal jord, så teller landet på lista!
Innlegg
Hmmmm, så vidt jeg kan huske er det ikke nok å liksom være borti landet med føttene, du må ha tilført landet noe og tatt med deg noe derfra. MAO spist og bæsja der, men det teller litt. 39.5 land
SvarSlettMorten
I must say that I agree with Morten, but according to the Travelers Century Club (the most natural authority on counting countries:www.travelerscenturyclub.org) your stop in Iceland indeed counts. Which leads me to my next statement... Loren Cunningham must be the most educated man in the world at 320 travel years old! ;-)
SvarSlettTiff
320?!?! I did not even think there are that many nation states and semi-idependent areas in the entire world! Thought it was closer to 250 - the 192 members of the UN, plus the Vatican and a few island groups + Greenland and Zanzibar. Oh, well, Loren! Good on you! Live long, live strong!
SvarSlettJeg regner med det er terminalbygningen til venste i bildet? Med andre ord, litt tynt å påstå at en har vært i landet. Hovedregel: mellomlandinger teller ikke.
SvarSlettAlle innspill til debatten ønskes velkommen, men plis signer med navn :)
SvarSlettJa, det er terminalbygget til venstre i bildet. Jeg var faktisk lenger ute også...helt bort til parkeringsplassen hvor du kan se fjellene i det fjerne, men der var det så vindfullt at jeg tok bildene nærmere terminalen. Uansett, jeg mener prinsippet er at man har besøkt et land dersom man har passert passkontrollen og slik sett forlatt det internasjonale området (av flyplassen) og stått med beina på et område som omfattes av den nasjonale myndighets juridiske rekkevidde. Derfor er det, prinsippielt sett med tanke på å ha besøkt landet, irrellevant om man står ved siden av terminalbygget eller befinner seg 3 timers kjøring fra det. Den kulturelle opplevelsen blir selvfølgelig en annen ho lengre unna flyplassen man befinner seg.