Avgang

Det var en spent glad gutt som satte seg på flyet 25. august. Drømmen om å studere i USA skulle omsider realiseres. Og ikke hvor som helst heller. Det store eplet og Columbia University ventet meg. Ni måneder her vil utgjøre den lengste sammenhengende periode borte fra gamlelandet for min del. DTS var vel seks måneder og alle andre utenlandseventyr har vært av kortere kaliber. Mon tro hvor amerikansk jeg kommer til å bli når jeg en vakker dag returnerer?

Enhver god avskjed er litt vondt. Jeg vet jeg kommer til å savne; familien min, gode venner, kirka, det knall rosa trommesettet mitt. Men at det er vondt å dra er egentlig et vitnesbyrd om at det som har vært, har vært vakkert. Så til dere der hjemme - dere er skjønne! Takk for at dere gjør livet mitt vakkert.

Og strengt tatt; med facer´n, blogging, mail, sms og skype er ikke denne dammen som skiller Norge og indianerland så inmarki skrekkinngytende. Det var annerledes før. Da satte man seg på båten... og visste ikke om man noen gang kom til å returnere. Men slapp av, både jeg, Arnold og Jesus kan alle si: "I´ll be back"!